Workshopledelse i De transilvanske alper

IMG_2691vFoto: Vartan Epremian)

(ADVARSEL: Dette er en relativt lang bloggtekst, les gjerne alt – eller det du føler for. Del A: Opptakt, kongressopplevelser og bjørn. Del B: Landskapsgeografi og gjennomføring. Del C: Generelle workshopbetraktninger, tips og triks – og en liten feelgood-film du burde se, med opptil flere kjente fjes!)

Del A:

Før september 2014 hadde verken undertegnede eller Asgeir Stensrud noen gang ledet en workshop. Ikke på lokalt nivå, og slettes ikke på noe internasjonalt nivå. Vi hadde på den annen side holdt noen kortere presentasjoner på engelsk her og der, og vi har vel begge en hang til å prate oss bort når vi er i siget. Denne gangen var det imidlertid snakk om en hel dag fra morgen til kveld, på årskongressen til en internasjonal organisasjon med flere tusen medlemmer. Riktignok var det bare 15 av de 200 kongressdeltakerne som skulle delta på vår workshop en høstdag i De transilvanske alper, men alt skulle være vitenskapelig på stell, og av verdi både for pur ferske studenter og doktorgradsstipendiater. Hvordan skulle dette gå?

I februar 2014 åpnet påmeldingen for workshopledere til den kommende høstens årskongress i EGEA (European Geography Association for Students and Young Geographers). Temaet var ”Tourism – Business or Enjoyment?”, og med vår felles interesse for ulike landskapsperspektiver og bakgrunn som turistguider, så vi på dette som en interessant utfordring. Vi satte oss ned og begynte å drodle. Så lenge det holdes innefor hovedtemaet står en relativt fritt til å utforme EGEA-workshops som en sjøl vil, men kongressarrangørene vil naturligvis helst tilby et mest mulig representativt og variert utvalg av workshops, og de må foreta en utvelgelse. Vi brukte noen dager på å skrive en søknad, her skulle det ikke stå på mangel av uttrykk som ”theoretical framework”, ”highly participatory group debate” og ”facilitating conductors”! Og en måned senere fikk vi svaret på at vi var av de heldig utvalgte! Så langt alt vel.

fra en av de innledende slidesene i workshopen
Frampek: Fra en av workshopens innledende slides. Før en beveger seg globalt, er det nyttig å være oppmerksom på hvilke lokale landskapsbriller en sjøl eventuelt har på nesa. Det var naturlig å ta en runde på deltakernes hjemlige landskap i starten av workshopen, og gjennom det ble vi også mer kjent med hverandre og fikk innblikk i hvor alle var i fra.

Deretter ble det skolearbeid og jobbing noen måneder, før jeg en kveld sent i juli under slåtten ble oppringt av Asgeir Stensrud. Han sto klar med boarding pass, avreise fra Bardufoss lufthavn i morgen tidlig – til Vest-Ukraina og Europa bortenfor, på ubestemt tid. Samtidig minnet han meg på at vi skulle avholde en workshop utpå høstparten. Snakkes i Bucuresti!

September kom, og her var det fortsatt ikke forberedt noe særlig workshop-materiale. Jeg satte meg ned ei dryg ukes tid og utforsket teoriens djubder, og med lovnader om lysbildefremvisning fra halvannen måned med øst-europeisk bygdeturisme i tillegg, så det etter hvert ut til å være utsikter for workshop. Tittelen vi hadde hatt klar siden i februar var ”Contested Landscapes of Rural Tourism” (inspirert av Svein Frisvolls doktorgradsdisputas, ”Contested Spaces of Rural Tourism”). Jeg kommer ikke til å skrive veldig utfyllende om faginnholdet her, men sjekk ut denne linken for en innledning til workshopen vår: http://www.egea.eu/activity/annual-congress-2014/scientific-part/workshops/

På morgenkvisten den 15. september var det klart for å prøve ut opplegget. Vi befant oss i idylliske Predeal, Romanias høyest beliggende by. Kvelden før hadde det vært avholdt ”Romanian Night”, med en herlig overflod av kulinariske retter, folkedans og palinka. Det kunne høres noen saftige gloser gjennom fjellufta denne morgenen, de kom fra gulvhøyde i bankettsalen. Fra kongressarrangører og renholdspersonell, som nå lå på huk og skurte vekk saueost, rømmedressing og rester av det som nok hadde vært  «mitch» – lokal pølse -, fra teppegulvet. Med respekt for workshopen hadde jeg og Asgeir tatt det relativt rolig den aftenen. Men palinka er også geografi, og et par av sorten hadde vi likevel vitterlig gått med på, av god etikette og ydmykhet for vertskapet. Og maten skulle det ikke stå på! Undertegnede lå våken med magebesvær hele den natta, og var sågar opp og ut i mørket i fem-tida for å se om en luftetur kunne hjelpe.

Den turen brakte meg ned i hotellets bakhage, til gjerdet mot dalgangen. Der sto jeg og pustet inn frisk nattluft. Kvelden i forveien hadde det her blant festdeltakerne vært fire nysgjerrige bjørner, på begge sider av gjerdet. Og om to netter skulle det komme til å kry av Draculaer og skrømt på gressletta. Nå sto jeg imidlertid og rapte og rumlet som en annen varulv, men uten verken hvitløk eller vievann ble helsegevinsten av den lille utflukten bare så som så. Slukøret entret jeg den modernistiske farkosten av et fjellhotell igjen, og et par-tre timer senere startet workshopen opp uten at jeg hadde blundet på et drygt døgn. Ikke for det, jeg var i godt selskap med rumensk brunbjørn – og enkelte andre kongressdeltakere.

bjørn i predeal
(Foto: Robert Bjørnestøl) Som mange andre oppsøker Predeals bjørner bygatene på nattestid for å finne fast food.

Del B:

Etter litt oppstartsproblemer grunnet fraværende kontorrekvisita, og et hardt angrep av morgengruff, kom vi likevel i siget. En av de innledende gruppeaktivitetene vi la opp til var å tegne et omriss av Norge på frihånd. Og med mangel på flip chart, og Finnmarks alltid overraskende østlige beliggenhet, antar jeg at både Varangerhalvøya og Tanafjorden henger igjen sprittusjinngravert oppunder taklista på et av Hotel Belvederes konferanserom.

Én liten time videre ut i workshopen innså vi at her hadde vi lagt opp til i overkant mye teori. Både stoffet og stemmene ble tørrere og tørrere. Og det rimelig uavhengig av det faktum at det var flere enn de to norske bygdeoriginalene som nok ikke hadde den optimale dagsformen. Det var kanskje ikke meninga at vi skulle bruke såpass lang tid på å drøfte begreper som «landskap», «natur» og «ruralitet», og iallfall ikke begrepet «begrep»? Men heller diskutere litt kort, for så å sette opp noen veiledende premisser for dagens hovedarbeid? Det er imidlertid rom for improvisasjon og nødløsninger! Vi jumpet over en del partier, mer eller mindre elegant, og fokuserte på dialogen og gruppeoppgavene. Det som vi underveis, og ikke minst i etterkant, har lært at virkelig er meningen i en workshop.

workshop5_sam
(Foto: Samantha van der Sluis)

Vi hadde ei serie på tretten par med landskapsbilder, både par der det ene var manipulert i forhold til det andre, og «før-og-nå»-bilder (uten at vi i første omgang informerte om hvilket i parene som var hva). Bildene var hentet fra forskningsprosjektene «Cultour – et forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing» og «Tilbakeblikk – norske landskap i endring». Vi foretok en liten kvantitativ undersøkelse på workshopdeltakerne, der vi gikk raskt igjennom serien, samtidig som deltakerne individuelt avgjorde om det var det ene eller det andre bildet i hvert par som de fant mest attraktivt i en situasjon der de så seg sjøl som turist. Etterpå diskuterte vi hva de enkelte bildeparene faktisk representerte, bildepar som beitemark vs. naturlig gjengrodd småskog, åpne jorder vs. julegranfelt eller et aktivt gardstun med den største John Deere’n og kortklipt plen vs. et fraflytta gardstun tildekt av fargerik blomstereng. Forskjellige stadier av disse forholdene ble også tatt i betraktning. Samtidig sammenlignet vi denne informasjonen med dataene vi nettopp hadde hentet inn om hva deltakerne fra de forskjellige områdene i Europa så på som attraktivt (vi opererte med fire regioner).

IMG_2655v
(Foto: Vartan Epremian)

De bildeparene vi hadde vist var fra norske omgivelser, nå var det interessant å få innspill og skape diskusjon om hvilken landskapsfunksjon og hvilke landskapsendringer lignende situasjonsbilder kunne representere i deltakernes egne hjem- og turistlandskap. Eksempelvis kan nevnes at en av deltakerne var ferdigutdannet, og blant annet jobbet med restaurering av våtmarksområder i Nederland («tilbake til naturen»), mens en annen kom fra Uralfjellenes forland, og kunne fortelle om landskap der en med det blotte øyet og uten bakgrunnskunnskap vil få det særdeles krevende med å kunne identifisere noe som kan anses som kulturelementer.  Denne erfaringsutvekslingen og drøftingen i fellesskap er kanskje noe av det mest givende både for ledere og deltakere. Det er få andre anledninger en får et slikt internasjonalt panel til «disposisjon». Og en kan knytte verdifull kontakt med studenter og unge geografer med lignende faginteresser.

IMG_2532v
(Foto: Vartan Epremian) Energizers hører med på workshop. Trillebårbæringa her er fra en annen gruppe. Vår gruppe var på det tidspunktet på landskapsvandring blant granleggene ovenfor. Men tidligere på dagen var vi gjennom den oppkvikkende leken ”Penguin and Polar Bear”.

workshop4_sam
(Foto: Samantha van der Sluis)

Etter lunsj la vi inn en høyst nødvendig landskapsvandring. Nødvendigheten besto i få i gang våre slumrende maskinerier og slørete hoder. Og det hjalp virkelig på! Men vandringen var også en bestemt del av workshopplanen, for å kunne overføre vårt lille forskningsprosjekt og teorien på et fysisk turistlandskap. Her gikk vi i et variert terreng som naturligvis ingen av oss hadde noe direkte forhold til fra før. Vi spurte oss sjøl hva vi så og hva vi følte om ulike landskapselementer mens vi gikk. Blant de tilfeldige momentene vi luftet underveis kan nevnes:

– Trampoliner som «invasive species» i villastrøk
– Vertshusets lysreklamer for Tuborg og Heineken, sett i lys av at det var Silva- og Ursus-bokser (for øvrig «skog» og «bjørn» på latin) som lå henslengt i skyggen av trærne ved enden av parkeringsplassen
– Turistbygders autentisitet, for eksempel når det kommer til byggestil og ressursutnytting
– Hvorfor tregrensa lå der den lå
– Hvor på spekteret urskog-industriskog marka rundt oss befant seg
– Hvem landskapet «tilhørte», eller hvem som «tilhørte» landskapet

Og vi spiste medbrakt mjølkesjokolade og vurderte representasjonen av «Et lite stykke Norge», samtidig som vi beundret relativt tilsvarende «sjokoladefjell» i horisonten.

IMG_2677v
(Foto: Vartan Epremian)

Vel tilbake på hotellet var vi klare for den siste økta. Asgeir framførte «Norges landskapshistorie fritt etter hukommelsen» i ren Aarebrot-stil, og viste et utvalg bilder fra hans bygdeturistiske opplevelser i ukrainske karpater og slovenske alper. Deretter tok vi fatt på turistbrosjyrene som deltakerne hadde fått i oppgave å ha med seg, fra rurale turistlandskap over hele Europa.

Oppgaven var nå å lage plakater bestående av et så representativt utvalg av presenterte landskap fra de respektive regionene som mulig. Gruppene ble satt opp slik at ingen av dem hadde majoritet av folk på «hjemmebane».  I tillegg til bildeutklipp ble også verbale uttrykk som gikk igjen tatt i betraktning, og ut fra totalopplevelsen ble det tegnet opp ordskyer på plakatene. Vi avrundet med å vurdere våre ferdige produkter opp mot de teoretiske turistene og våre egne blikk på landskapstypene, altså generelt opp mot workshopens innhold i sin helhet.

Alt i alt var dette en åpen workshop, der flest mulige perspektiver skulle belyses. Og de forskjellige eksemplene som ble brukt, både fra oss som workshopledere og fra deltakerne, og dialogen det skapte, var det interessante. Det heller enn klare konklusjoner, i denne omgang iallfall. Det forekom ikke noen klare brytninger, men det kan trekkes fram at vi opplevde noen litt ulike preferanser for slikt som tett skog versus åpen åkermark, avhengig av hvor i Europa en kommer fra. Følgelig var det også litt forskjellige synspunkter på relaterte endringsprosesser i landskapet. Og vi må si at noe av det vi hellet mot i drøftingene våre av det europeiske turistlandskapet også kan gjenspeiles i de tre stikkordene som «Cultour»-prosjektet oppsummerer attraktiviteten i det norske reiselivslandskapet med: «Variasjon, fotefar og kontrast».

Etter en lærerik og driftig dag så vi fornøyde fram til kveldens Cultural Fair, og vissheten om at den neste dagens læring skulle foregå under mer tilbakelente forhold teoretisk sett, på turistsightseeing i saksiske middelalderbyer eller konglomeratfjell, alt etter smak.

workshop_presentation
(Foto: Cristian Matei)

På avslutningsdagen presenterte alle gruppene utkommet av sine respektive workshops. Med det fikk vi ytterligere perspektiver på spørsmålet «Tourism – Business or Enjoyment?». Og etter fem dager med intens kongress blir det også en del mer eller mindre frivillig stand-up-komikk.

Del C:

Utbyttet av det å holde en workshop er lærerikt på så mange nivåer, både faglig, formidlingsmessig og menneskelig. Imidlertid, det aller viktigste er sjølsagt workshopdeltakernes opplevelse, at de føler at de «har vært med på noe», at de får gjort seg noen nye tanker, og at de også har bidratt og føler eierskap til workshopens resultat. Og akkurat det er ikke nødvendigvis så mye hokus-pokus, men handler om å la dem komme til orde minst like mye som deg sjøl, og å ha forskjellige teknikker for gruppelæring klare. Som workshop-leder er en først og fremst en fasilitator. Kommunikasjonen skal foregå mange veier, ikke minst workshopdeltakerne seg imellom.

Men tilbake til workshopleder – gjennom planlegging, gjennomføring, og ikke minst refleksjon i etterkant, sitter en igjen med en veldig helhetlig erfaring. Og ikke minst er det en morsom og motiverende form for læring. En får mulighet til å sette det teoretiske rammeverket en lærer ved universitetet i nye sammenhenger. Og en får gått enda mer i djubden på temaer som interesser en særskilt, eller oppdage nye ting! Veldig nyttig er det også når en får repetert og ytterligere reflektert over tidligere arbeid en har gjort, og en tar til seg mulige verdifulle ressurser og kompetanse for framtidige oppgaver.  En utformer i grunn sitt eget forsknings-/formidlingsopplegg – med fortløpende feedback under gjennomføringen – og perspektivene en tilegner seg er så klart mye mer «verdensnære» enn de en kan tilegne seg gjennom kun å lese til eksamen. Det ene gagner det andre.

Og nå sier jeg ikke at vår workshop-opplevelse ble så strømlinjeformet som de to forrige avsnittenes «idealworkshop». Det ble den ikke. Men vi har gjort veldig gode erfaringer på hva vi skal gjøre annerledes til neste gang, både i forhold til mengde teori, struktur, gruppefasilitering og blanding av uvante næringsmidler. Med vår relativt «humanistiske» tilnærming uten for klare konklusjoner, var om mulig deltakerne enda mer forvirra da de gikk enn da de kom. Men det var muligens meningen, og det er også en konklusjon? Uansett, alle deltakerne hadde nok en interessant og lærerik dag, og vi er sikre på at de sitter igjen med noe verdifullt i etterkant. Vi har fått litt positiv feedback på det. Det skal også noe til at temaet treffer alle, men noen kan kanskje bli mer interessert i temaet etter hvert, og trekke paralleller ved en annen anledning? Det er en inspirerende tanke.

Jeg tenker ellers at det å prøve seg på å lede en EGEA-workshop må være midt i blinken for lektorstudenter! Og faglig erfaring er ikke avgjørende, en har da tid til å forberede seg på temaet! Atmosfæren er uformell – for studenter av studenter. Det betyr at en også kan få god hjelp av deltakerne. Og vitenskap er ofte et løst begrep. I en setting som dette handler det mer om gjensidig læring og å tilegne seg nye perspektiver, med en kritisk vitenskapstankegang som en guard. Generelt gir det også en fin praksis i engelsk fagspråk. For en som innimellom ikke føler seg «Smarter Than a 5th Grader» om en på lyse dagen innenlands blir overrumplet til å måtte formulere seg på internasjonalt språk, så er det veldig givende med workshopledelse. Det hele er en kontinuerlig læringsprosess. Ofte kommer en fort inn i en flyt, og «kontinentaleuropeisk engelsk», både som fag- og sosialiseringsspråk, er uansett noe ganske annerledes enn annen engelsk.

Om du er interessert, her er en nyttig manual med mange gode tips fra tidligere EGEA-workshopledere, en manual jeg og Asgeir imidlertid ikke var klar over før etter kongressen: https://www.dropbox.com/s/a54lgtqyr1qcq3m/WS_manual_final_bs%20%281%29.pdf?dl=0

Når det kommer til vårens regionalkongresser er dessverre påmeldingsfristen gått ut, både for ledere og deltakere. Men toget har likevel ikke gått: Neste sjanse byr seg i geografistudent-mekkaet Utrecht til høsten, med «Driving Into The Future – The Annual Congress 2015 on sustainable mobility”! Fristen for å melde seg som workshopleder er om et par uker, altså 3. mars. Og neste vår byr igjen på fire regionalkongresser og fire muligheter, mer info om det kommer til høsten. Kontakt oss gjerne om du vil ha noe mer råd for hvordan å legge opp en EGEA-workshop. Lykke til, enten det er som deltaker eller leder 🙂
«Experience Geography, Explore Europe»

Og helt til slutt, en fersk hilsen fra EGEA sentralt:

Peder Aukrust Osmoen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s