Skog, isbading og bjørn – Egea Trondheim har vært på North and Baltic Regional Congress (NBRC) 2017

Skrevet av Amalie Hilde. Alle bilder er tatt av Sanna Lujala

Egea Trondheim var godt representert på årets regionalkongress for North & Baltic – regionen i Egea med hele to deltakere. Kongressen ble avholdt på en forskningsstasjon i utkanten av Oulanka nasjonalpark ved grensen mot Russland helt nord i Finland, og til tross for at det var midten av mai lå temperaturene på rundt null grader og vi hadde skiftende sol og snøbyger hver dag.

Da var det fint at forskningsstasjonen var utstyrt med tradisjonell finsk badstu, som stort sett var i bruk gjennom hele kongressen. Oulanka-elven var fremdeles islagt, men vi fikk laget en fin badeplass og tok oss et bad for å fart på blodsirkulasjonen.

Som seg hør og bør på en Egea-kongress ble det lite søvn og mye opplevelser på oss begge to. Dagene var fylt opp av workshops, ekskursjoner og møter.

Workshops: på bildet til venstre er Henrik og Tobi i gang med å diskutere mobilitet i rurale områder, mens på bildet til høyre prøver en gjeng geografer å finne ut om lokale produkter (f.eks Whiskey) kan utvikle næring på bygda og hindre fraflytting.

DSC03529
De ulike komitéene i Egea fikk presentere seg under Egea fair.

Selv om dagene begynte tidlig og det var mye på programmet, var det nok av kaffe- og snøballkrigpauser så vi ikke skulle gå lei eller sovne underveis.

DSC03362

I dypet av de finske skoger lå forholdene til rette for spennende ekskursjoner i nasjonalparken. Vi trosset kulden og snøværet og la ut på fottur, selv om enkelte av oss angret på at vi hadde latt skiene være igjen hjemme.

Kveldene besto av sosialt program med ulike tema, blant annet det tradisjonsrike Cultural fair. Vi serverte typisk norsk mat og drikke som reinsdyrpølse, brunost og akevitt for å gi de andre deltakerne en smak av Norge. For første gang på lenge var det også et svensk innslag på det norske bordet, og kanelbullarna ble revet bort på under en time.

DSC03543

Trøtte og glade kom vi hjem til Trondheim akkurat i tide til eksamen. Vi har kanskje ikke fått lest like mye som vi burde, men vi liker å tro at livserfaring og nye vennskap er viktigere enn eksamenskarakterer.

Vi i alle fall øvet opp avgjørende survival skills i møtene med bjørn i området:

P1013109 copy2
NB! Ingen geografer ble skadet under fotoshooten.

Geografene og jakten på ølkruset

«Nå orker jeg ikke de små tullebordene mer!» utbryter en skuffet og lei geografistudent. GeoPils trenger en ny oppfriskning – en ny plass og slukke øltørsten på. De tidligere arrangementene har endt med små bord, lite sitteplasser og skyhøye priser.

– Geografene er glade i pils og er lite kresne når det gjelder steder hvor den kan nytes. Men i det siste har det samlet seg opp problemer med knotete plasser, priser høyere enn toppene på Hemsedal og høyt støynivå. Dette problemet vil vi sette i fokus og gjøre noe med, sier eventansvarlig til Geolf.org

Studentene er lei og trenger en ny plass. Onsdag 05.04. kl. 14:37 på GEOLF-kontoret funderte noen geografistudenter rundt dette problemet og ville ta saken i egne hender. Hvordan kunne dette løses? JO, med et tradisjonelt feltkurs hvor man finner potensielle barer til våre kriterier – store bord, avslappet atmosfære og ØL! Det er en jungel av barer i Trondheim, og GEOLF er klare til å finne det perfekte stedet for GeoPils.

En gjeng fagre geografer satte så reisen ut til nye barer for å finne en boblende lykke, brygget på korn. Med kriteriene i bakhodet, tørste munner og skreppen på nakken, labbet de nedover bakken.

 

Bær & Bar

Første stopp på GeoPils-eventyret startet på Bær & Bar. En plass som er café på dagtid og bar på kveldstid. Perfekt for oss geografistudenter? Dette skulle vi finne ut! Vi trappet inn i lokalet og tok oss til rette i en sofa med oversikt over lokalet. Samtlige slo til med en Dahls for 69 kr (he-he). Mens vi nøt ølen speidet vi fra kanten av ølglasset på menyen, lokalet og de ansatte.

På en skala på 1 til 6, hvor 6 er det beste, lå Bær & bar på en god 5’er for atmosfæren. Lokalet var lyst og luftig med møbler i spenstige farger. Størrelsen på lokalet fikk en 6’er fra samtlige tilstede. Det er god plass mellom bordene og det er mange sittegrupper. Her kan det absolutt sitte 20+ geografer. Baren har greit utvalg av øl og noen valgmuligheter for vin. Studentprisen for en halvliter Dahls ligger på 69 kr. Om du er av den typen som heller velger et glass vin så får man 15 cl for 85 kr. Men det var ikke bare øl og vin man kunne få her! Her får man en pizza mellom 129-170 kr hvor to alternativ er veggis, men det er dessverre ingen glutenfrie alternativer.

DSC_0011
Geografene tar feltkurset seriøst

Den Gode Nabo

Videre vandret vi til det idylliske Bakklandet. Neste mål – Den Gode Nabo. Ned en trapp og inn en dør kom vi til en sjarmerende bar med historiske omgivelser. Skjevt og knirkende gulv, elementer fra havet og smilende personale. Man kunne nesten føle seg som en gammel og enøyd sjørøver nede her, med et godt utvalg av øl (+ glutenfrie alternativer) og en rustikk atmosfære. Studentrabatten for en Dahls ligger på 70 kr. Og her kan man nyte et glass med Franziskaner for 93 kr. Toalettet har til og med øltønner som vask! Er ikke dette kult, så vet ikke vi.

17838654_10155109439385786_190364467_o
Kristiansanderen føler seg hjemme – Hiv o’hoi!

Kieglekroa

Neste pub som sto på lista var Kieglekroa. Her var det oss geografer og nærmest gammlehjemmet som satt og skulle nyte noe godt i glasset. Men det var et godt utvalg innenfor øl og whiskey (sikkert mye annet også) så det er ikke rart at dette var en populær destinasjon! På torsdager er prisen for Dahls 76 kr, så dette gir et hint på prisnivået her. Det gikk rykter om at kjelleren var plassen å henge på for oss unge. Her hadde de både Sjoelbak og ei dartskive. Men siden vi var sent ute, måtte vi nøye oss med å sitte ved en gjeng fotballglade gæmliser. Koselig var det, men jaggu meg, de kan prate høyt!

DSC_0014
På tross av dårlig bilde så var ølen god

Mormors stue

Mormors stue var kun en liten tørsteslukker på veien videre. Her var vi alle enstemmig på at det ikke er et egnet GeoPils sted. Det er noe begrenset med bord og drikke utvalget er ikke til å skryte av. Atmosfæren gir rett og slett følelsen av å sitte i nettopp mormors stue. Studentprisen på pilsen var 74 kr. Om GEOLF noensinne skulle finne på å organisere Geo-brunsj, er dette stedet! Men vi tømte glasset fort og beveget oss videre til neste plass!

MacBeth

Vi hadde egentlig tenkt å vandre til Three Lions, men her var det som sild i tønne og vi bevegde oss videre. Heldigvis måtte vi ikke gå langt før vi snublet oss inn på MacBeth. Og for et valg! Med en gang vi gikk igjennom den røde telefonboksen (som om vi var i en episode av Doctor Who) og hørte livemusikken, var vi overbevist om at dette var et fantastisk sted. Her var det godt utvalg av øl, akevitt, whiskey og sist men ikke minst – Punk IPA på tapp (!). Plassen hadde en god og avslappet atmosfære, og vi følte oss som en gjeng skotter i kilt, hvor vi nøt ei go pils. Alle som var tilstede var enig i at vi skulle komme tilbake, men muligens ikke gjennom GeoPils, ettersom prisene ikke reflekterte lommeboka.

 

Så hvor vil den nye plassen bli? Blir det småbord igjen? Får geografistudentene noen gang slukket øltørsten?

Bli med på GeoPils 20. April og finn det ut!

Bedriftsdag på Dragvoll

Hei alle geografer og andre interesserte!
Onsdag 15. mars er det tid for bedriftsdag på Dragvoll, og vi får besøk av flere spennende bedrifter. De skal blant annet snakke om det de driver med, hvorfor geografikompetanse er viktig for dem, og hvilken kompetanse som trengs nå og videre framover.
Er du usikker på hva du egentlig kan gjøre med en utdanning innen geografi? Har du lyst til å vite mer om arbeidsmarkedet, men er ikke helt sikker på hvem du skal ta kontakt med? Møt opp på Bedriftsdagen og få en liten pekepinn på hva du kan jobbe med når du blir stor!
Er du kaffedrikker kan vi love at det serveres kaffe , men husk å trykke «skal» på arrangementet slik at vi vet omtrent hvor mange som kommer. Vi gleder oss til å se nettopp DEG der, og kan love en dag fylt med mye interessant informasjon og lærdom.
Arrangementet foregår i D6 på Dragvoll, fra 10-14. Og slapp av, det er selvfølgelig lov til å ikke være med på alle foredragene. 🙂
Disse kommer på besøk:
Frank Hanssen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), senior GIS analyst, data scientist.
Morten Smelror fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), utdanning innen geologi fra UiO.
Tone Bergsmyr fra Byplankontoret i Trondheim, byplanlegger og samfunnsgeograf.
Synne Rudsar fra Kartverket, senioringeniør.
Katrina Rønningen fra Bygdeforskning, forskningsleder og seniorforsker, geografi.
Håper å se så mange som mulig der!

EGEA-tur til Kaliningrad

EGEA goes to Kaliningrad

  • Blokker, smog og dårlege rekreasjonsområder.  

Russisk byråkrati viste seg å ta tid, så det var med nød, neppe og litt flaks vi fekk henta innvilga visum på ambassaden i Oslo før vi reiste vidare nedover i Europa på veg mot Kaliningrad. Vi flaug til Polen og derfrå venta ein tretimers busstur inn i Russland. Den bussturen viste seg å ta seks timar. Velkomen til Russland.

I Russland venta vår venn Vitaly, han hadde venta i tre timar. Skyldtunge fekk vi plass i ein bil og freste mot boligblokker med tekno på stereoen. Vitaly er gift med Elena og saman bur dei i ein fin, men litt liten leilighet. Derfor vart Amalie og Oda plassert hos Vitaly si bestemor, Nina. Ho kunne fire ord på tysk( ein, zwei, drei, Führer) og snakka ellers kun russisk. Nina var som bestemødre flest opptatt av sine faste såpeseriar, suppelaging og te.  Å vere sjuk hos ho var ikkje eit alternativ, difor vart ei hostende Amalie utsatt for ei intensiv honningbasert behandling som involverte både hekla dukar og minkpels, samt soving med høghalset ullgenser i eit godt oppvarmet soverom. Ingen lufting tillatt!

Kaliningrad var tysk fram til Russarane tok over etter krigen og heitte før Königsberg. Königsberg vart bomba sønder og saman og lite anna enn nokre fort står att. Sidan estetikk ikkje var Russarane sin prioritet då dei bygde byen opp, syntes me ikkje Kaliningrad var ein særleg vakker plass. “Det e som å være på Tiller” sa Jakob. Dei fleste køyrde bil fordi ein eigentleg aldri visste når bussen dukka opp. Lufta var elendig og tjukk der me gjekk langs køane som fylte byen. Det meste av bebyggelsen var blokker og mellom desse var det store, opne areal som i Noreg typisk ville fått ein grasklypp og eit klatrestativ. I Kaliningrad var desse områda fylt av buskas.

Vi fekk besøke eit av forta som stod att etter tyskarane, og fekk grundig innføring i byens forsvarsstrategier opp gjennom historien og fortets militære funksjon av den einaste engelsktalande guiden.

Det vart ei utflukt ut av Kaliningrad by, til havnebyen Svetlogorsk. Dette var, i motsetnad til Kaliningrad, ein vakker stad. Med lauvtre, eit omfattande og moderne museum, tysk arkitektur og koselege butikkar var det tydeleg at dette var ein turiststad for russarane.

Elena kunne lite engelsk, og brukte for det meste google translate som kommunikasjonshjelpemiddel. Me vart gode vener og ho fekk gjennom kontaktar fiksa gratis tour inne på eit forskningsskip til høglytte protestar frå dei andre som var guidar der. Ho brydde seg ikkje og tok oss med vidare til ein ubåt vi fekk klatre rundt i. Der møtte vi på Putin (bilde her). Me oppdaga og at the World Ocean Museum kaller andre verdskrig for “The great patriotic war”. Kjært barn har mange namn, der altså.

Kaliningrad er storeksportør av rav, og derfor var dette noko som prega souvenirboder dei fleste stader. Ravmuseet måtte besøkast der dei raraste ting hadde blitt laga av rav. Etter dette fekk me besøke ein typisk russisk studentby. Utanfor stod ein tanks til pynt og innanfor måtte me levere pass for å kome på besøk. Det å sjå korleis andre studentar bur er noko av det mest interessante med utvekslingar, i Kaliningrad var det visst ikkje uvanleg å bu to og to på rom saman. Her møtte me også ein latviar som faktisk snakka svært bra engelsk, noko som etter fleire dagar med enkle setningar og lite bøying av verb (“yesterday we go to shop”), føltes godt. Vi fekk besøke universitetet og halde ein presentasjon om kva EGEA Trondheim og GEOLF driver med.

Me reiste heimatt og var framleis usikre på kvar sentrum i byen var. Me lurte på om dette var eit døme på LA-modellen? Det var svært få benkar og rekreasjonsområder i byen og laushundar var det mange av. Konklusjonen då me reiste heimover var at ingen av oss kjem til å reise tilbake til Kaliningrad med det fyrste, men det var utruleg kult å ha vore der.

uten-navn6

Har du ikke alltid ønsket at dette var det første du så når du går ut av huset?

uten-navn5uten-navn4uten-navn7

Tyveri??

uten-navn3uten-navn2

Ren luft som på fjellet altså….

 

Geografidagen 2016 – ARKTIS

Det er tid for geografidag, og Ivar Berthling, Lena Rubensdotter og Klaus Dodds er klare for å opplyse oss. Det blir foredrag om Arktis og geopolitikk, og mange oppmøtte lover en fin dag.

Ivar Berthling er først ut, og temaet hans i dag er: The changing cryosphere and geomorphology: Interactions and feedbacks on short and long time scales.

Klimaendringer, permafrost, issmelting, isbreer, og spesielt varierende temperaturer sto på programmet, og det var mye å lære av Berthling. Norges fjell og opprinnelse ble diskutert, og morener i forbindelse med tidligere islagte områder.

Hva har permafrost å si for den globale klimaendringen? Permafrost lagrer mye karbon, og  spørsmålet Berthling stiller er hva dette fører til i det globale perspektivet.

Lena Rubensdotter er andre foredragsholder, og skal snakke om: Mapping landforms and sediments on Svalbard, and opportunities for studying at The University Centre in Svalbard (UNIS).

Fluviale prosesser og landskapsutforming blir tatt opp, og Rubensdotter illustrerer ved å vise både bilder og ulike kart fra Svalbard. Vakre bilder fra Svalbard er godt for øyet, og Rubensdotter forklarer hvordan ulike områder er bygd opp, og det er ikke få som nå får lyst til å dra dit.

Det er mye både av snøskred og jordras på Svalbard, og den siste tiden har det vært mye nedbør der, som gjør at faren for slike skred øker. Rubensdotter beskriver og snakker om ulike typer skred, og det er tydelig at dette er hennes felt. Hun ga også en liten pekepinn på hva man kunne studere på UNIS.

Klaus Dodds er dagens siste foredragsholder. Han skal snakke om: Geopolitics and International Relations in the Arctic. Flydd inn fra London, er han her i Trondheim for å snakke om et tema som engasjerer ham sterkt.

«Jeg tror Trump kommer til å ønske seg en enda større isbryter enn Russland har», startet Dodds med, før han fortsatte å snakke om arktiske områder, murer som nå blir bygd, og overvåkning og globalisering.

Governance and the Arctic: Arktis er et stort område, og i dag anerkjenner man åtte land som arktiske stater, blant dem Norge. Selv om disse områdene i stor grad er forskjellige, er det også mye som er likt mellom de ulike områdene. The Arctic Council er svært viktig for hvordan områdene styres i dag, og hvordan de ulike landene samarbeider med hverandre. Spørsmålet Dodds stiller er hvordan Trump kommer til å stille seg til klimaendringer og USAs rolle i det hele. Obama var spesielt opptatt av Arktis, så det er spennende å se hva som kommer til å skje nå. Han la stor vekt på at Arktis har påvirkning og betydning for oss alle.

Dodds snakket mye om de ulike landenes rolle i de arktiske områdene, og hvordan utvikling i Arktis ikke bare vil påvirke de arktiske landene, men også land som ligger langt borte, som Kina, Singapore, og Sør-Korea.

Arktis er et område i utvikling, og det blir varmere og villere. Klimaendringer skjer, og man må tenke på de endringene og utfordringene Arktis står ovenfor i dag, avslutter Dodds.

Her er et par stemningsbilder fra dagen 🙂

Kaffekrise!

Å nei, det mest fatale har skjedd – det er tomt for kaffe på Geolf-kontoret!

– Det blir ikke jul i år, uttaler en trist geografistudent. Hun merker allerede hodepinen, og ønsker å finne en løsning snarest.

Instituttet ønsket også å uttale seg:

– Vi ser på dette som en alvorlig sak, og vil bringe dette videre opp i administrasjonen. Vi håper på en rask løsning, i hvert fall nå som vi nærmer oss eksamenstiden. Vi ønsker ingen streik fra studentenes side.

Inntil videre er deres forslag at man tar med seg en termos, som kan deles mellom studentene, men vi anser ikke dette som en langvarig løsning.

Kom gjerne med tips og innspill til hva vi kan gjøre for å lette på stemningen, og avverge en potensiell krise.

Hilsen kaffetørste kommende geografer.

NTNU-alumni

Tirsdag første november var det tid for NTNU-alumni for geografistudenter både ved master- og bachelorutdanningene. Mange møtte opp for å høre seks tidligere studenter snakke om hva de jobbet med, og hvordan de hadde blitt formet av studiet sitt. Det var mange spennende foredrag, om jobb på Svalbard, Nordland kommune og mye annet.

Alumnene kom fra ulike steder og hadde ulike jobber, og det var gøy å høre hva man kunne gjøre med en utdanning i geografi.

Feltkurs på Oppdal – Skred og fluviale prosesser

Enda et feltkurs på gang! Denne gangen var vi på det velkjente Oppdal. Man skulle nesten ikke tro at Oppdal har mer å tilby enn puddersnø og bra bakker, men joda! Her opplevde vi hvordan elver, skråninger og frost har bidratt til de vakre landskapsformene her på Oppdal. Og for en tur! Å ankomme Oppdal med leiebiler er jo en luksus i seg selv, men å komme til hytter med badstue og stamp? Da fikk vi bakoversveis!

Vi trasket i elver, morener, skråninger og alle slags steder med GPS-er, spader, vadere og mer; hvor vi utforsket de forskjellige prosessene. Selv om vi gikk rundt med vadere i elva Vekve, kunne vi ikke unngå å bli våte. Noen hyl og skremte fjes ble hørt og sett underveis fra elva, og ikke minst noen skitne og andpustne geografer fra skråningene. Men dette stoppet ingen av oss tøffe krigere! Sola skinte godt i nakken mens vi arbeidet, og det kom mye glede og lærdom av å arbeide i dette vakre landskapet med fint vær. Og å avslutte dagens feltarbeid med høstsola og fargerike trær på vei ned elven, var sensasjonelt. Ikke nok med det, så ble det både burger- og tacomiddag på hyttene med ei go’ og iskald øl i høyre hånd.

unspecified

 

14627764_10153978565811884_1880520624_n
Vikinger på tur

unspecified-15

I Vinstradalen fikk vi kjenne hvor god kondisjon vi hadde, da vi gikk oppover sidedalen. I det vi nådde toppen (nesten), fikk vi se hvor vakkert Innlandsisen hadde gravd seg gjennom dalen. Solifluksjonslober/tunger, sortering av stein og paleisk landskap var ord som ble gjentatt flere ganger på toppen. Og som geografistudenter måtte jo vi nyte lunsj og litt kakaoslurking på ei solifluksjonstunge. Senere på kvelden ble det pizza med Dag Otto Lauritzen på tv-en, etterfulgt av en velfortjent svettj-tur i badstua.


Siste dag nynnet flere på «What’s Up» mens vi gjorde siste rest av arbeidet i feltet. Vi var klare til å reise hjem, men det var godt å nyte siste dag av feltkurset i naturen med lyden av fugler og rennende vann i bakgrunnen.

Opplevelsene vi fikk av feltkurset var utrolige og minnerike. Vi fikk mye praktisk lærdom og hadde det kjempemorsomt! Dette var en fantastisk tur der man kan mimre tilbake til vakker utsikt og flott natur. GEOG2004 anbefales på det sterkeste!

 

Takk for turen!

  • Vilde Bullgård, andreårsstudent

Slenger med en liten bildeserie av turen:

Mega-hampurilainen med Medium saus

Da jeg ble bedt om å skrive en liten tekst om EGEA-turen til Helsinki, satt jeg meg ned og tenkte litt over hva jeg nettopp hadde vært igjennom. Jeg kan sitte her og skrive ganske lenge, men det kan bli litt for mye og bli ganske kjedelig. Da vi ankom Helsinki ble vi plukket opp av en av de finske EGEA studentene vi skulle tilbringe tiden sammen med. Etter mange timer med reise sammen med Sven, så antok jeg at vi skulle bli splittet opp og fordelt på hver vår finske student. Det var ikke tilfellet da vi måtte bo sammen de neste tre dagene også. Vi så på hverandre og sa ”huff”.  Sven og jeg bodde hos den finske geografistudenten Emil, som hadde en leilighet i et område kalt ”Kurva” eller kurven som det heter på norsk.

De neste dagene ble vi guidet rundt i Helsinki for å få en god feeling om hvordan Helsinki er som by. For de som har vært i Oslo, så har Helsinki mange likhetstrekk med Oslo. En av gatene i Helsinki, hvor flere ambassader befinner seg likner ganske mye på Karl Johans gate. Vi oppdaget ganske tidlig at finnene liker å vandre, da vi gikk opp mot 17-18 km om dagen. Så klart ble vi slitne i bena og kroppen generelt, men det ga oss mange fine opplevelser av naturen rundt Helsinki.

 

This slideshow requires JavaScript.

Siste kvelden var det tid for en ”pub crawl”. Det er en happening hvor alle studentene kler seg i ”overalls” som kan likne på russebukser. På disse buksene har de sydd fast merker som representerer de forskjellige happenings som de har vært med på. Pub crawlen var ikke som vanlig crawls, i alle fall ikke for oss da vi tok det mer med ro. Etter noen barer endte vi opp på en pub i sentrum, hvor vi ble sittende til de fleste begynte å dra hjem. Etter alle hadde dratt hjem, skulle Emil, Sven og jeg kjøpe nattmat. Vi stelte oss tydeligvis i den farligste køen i Helsinki, ifølge Emil. Hvorfor det var den farligste, det fikk vi ikke så godt svar på. Sven og jeg fant ut det var på tide å utforske det finske språket og bestilte ”Mega-Hapurilainen”  som rett og slett betyr en megaburger. Sven fikk spørsmålet ”What kind of sauce?” og Sven svarte veldig bestemt og målrettet ”Medium”. Det fikk selgeren til å le, da selgeren spurte om han ville ha ketchup eller sennep. Det brøt ut en kraftig latter blant de fleste rundt der, inkludert Emil og jeg som brukte det mot Sven de siste timene før vi reiste hjem. Da vi kom hjem til Emil den natten så hadde kjæresten til Emil kommet hjem. Da Sven og jeg aldri har møtt kjæresten, og hun lå og sov, så hadde vi ganske store vanskeligheter med å holde inne latteren.

Vi var alle storfornøyde med turen, og ønsker finnene velkomne til Trondheim i november.

img_4160

Skrevet av Magnus Brenden, førsteårs geografistudent