EGEA Trondheim på årskongressen i Belgia, frityrens hjemland

Bedre sent enn alvor. Her kommer en rapport fra en førstereisgutt på EGEA-tur. Årskongressen for EGEA (European Geography Association for students and young geographers) ble i år avholdt fra 10. til 15. september i Leuven i Belgia, med 180 deltakere fra hele Europa. Temaet for kongressen var ”Maps: Meanings and Purposes”. Dette var relatert til 500-årsdagen til Gerard de Cremer, bedre kjent som Mercator, mannen bak verdens mest kjente kartprojeksjon. Det ble ei heidundrandes uke fylt til randen av geografisk moro.

Trondheim var representert ved Jirka, André og Peder. Sammen med norgesvennene Milda fra Vilnius, Carolin fra Erlangen og Paula fra Münster startet undertegnede og André ferden natt til 8. september, to dager før kongresstart. Vel framme i Brussel utpå lørdagen, i sjølveste Europa-staden, bar det rett bort på nærmeste gatekjøkken for ytterligere å provosere irriterte reisemager. Men den behagelige kveldsvarmen ute i den kontinentaleuropeiske bulevarden (eller var det avenyen?) gjorde opp for det. Og med unntak av all majonesen smakte gatekjøkkenmaten som på en norsk restaurant. Vi overnattet på Hello Hostel, og den påfølgende dagen tok vi turen inn til sentrum av Brussel. Vi sjekket blant annet ut Grote Markt med sine storslåtte bygninger, en festival tilegnet den fransk-belgiske tegneserietradisjonen og den kjente statuen av en urinerende smågutt. Som interessert geograf kan en også lett havne i interessante samtaler, og gjennom noe knuffing rundt bladreolene på tegneseriefestivalen, kom jeg i artig prat med en engasjert peruviansk professor om norske byborgeres lynne sammenlignet med innbyggerne i denne franske delen av Belgia.

 

Belgiske spesialiteter i matveien sto også på programmet, og vi ble således formålstjenestelig dratt inn i en luksuriøs sjokoladebutikk. Imponerende å se hvordan de lagde sjokoladen fra bunnen. Innehaveren av butikken, som for øvrig aldri hadde hørt om Norge, spurte om vi hadde luktet på sjokolade før. Vi tok ikke helt hintet før han dro fram et apparat og noe kakaopulver. Jeg klarte visst å melde meg frivillig til denne visstnok effektfulle sniffingen av sjokolade, og etter at han hadde telt til tre var det bare å trekke inn. På tross av ei betydelig tett nese merket jeg på et vis at sjokoladen gikk til hue på meg. Sjanglende ut på gata igjen var det tid for neste spesialitet, belgiske pommes frites med en real klatt majones. Sniffevirksomheten må imidlertid ha irritert nesa mi, for med kjeften full av pommes frites og majones begynte jeg plutselig å styrtblø neseblod. Og det beleilig nok på samme tidspunkt som jeg strakte ut handa for å hilse på to finske EGEA-jenter som også hadde satt av en dag før kongressen for å innta fritert potet. Men på samme måte som den peruvianske professoren hadde antydet tidligere på dagen, så viste den gjengse belgier seg som en utrulig åpen og fin fyr. For ryktet gikk raskt om den bløende nordmannen, og flere ilte til fra Citroëner og fra loftsleiligheter med servietter, bomull og anatomisk tilpassede pommes frites. Etter utblåsing over ei søppelbøtte ga det seg til slutt, og mens damene satte seg ned med en øl og en overdynka vaffel av typen ”Extreme Tourist Waffle”, dro gutta på shopping. Tilbake på hostelet fikk jeg innføring i det klassiske EGEA-spillet ”Jungle Speed”. Verken talent eller nybegynnerflaks var for min del nevneverdig, men idet spillet gikk over til å bli mer utagerende utpå kvelden klarte jeg iallfall å dra en ungarer over et salongbord.

Mann for sin hatt

 På mandagen dro vi med toget til universitetsbyen Leuven i den nederlandsktalende delen av Belgia. Det ble delt ut pommes frites med den sedvanlige majonesen til de som entret kongressplassen tidlig. Også her smakte det fortreffelig, og jeg tror jeg må trekke den slutninga at den nederlandsktalende pommes frites-en faktisk smaker hakket bedre enn den fransktalende. Kongressplassen var en studentby på et langstrakt universitetsområde, og for å komme seg mellom de forskjellige aktivitetene var det sykkel som gjaldt. Etter å ha valgt meg ut en sykkel tilpasset de neste dagenes bravader i svimmel og mindre svimmel tilstand, begynte det passende nok å renne blod fra nesa mi igjen. ”Takk Belgia!”, sa jeg til meg sjøl og romsterte meg fram til rommet jeg hadde fått utdelt. Det ville ikke gi seg, og til slutt måtte jeg innse at jeg kom til å gå glipp av åpningsseremonien i den gamle byhallen, med tale ved presidenten i Det europeiske råd, Herman Van Rompuy, og gratis forfriskninger.

André rakk åpningsseremonien

 Etter hvert kom jeg meg til hektene og fant fram til rommet der kveldens Casino Party skulle foregå. Resten av kongressdeltakerne var fortsatt på åpningsseremonien inne i byen, men jeg traff noen trivelige arrangører, fikk en boks med en av Belgias tusen øltyper i neven og ble med på å rigge opp bord og stoler til kveldens arrangement. Fra det øyeblikk følte jeg meg som en ordentlig EGEA-er. Og hvis jeg ser bort i fra pustebesvær grunnet nesa fullstappa med bomull, så ble det en artig kveld.

Dagen etter var det workshops på programmet, alle relatert til temaet for kongressen, og jeg deltok på ”Representational Maps”. Vi diskuterte begrepet kart. Det er lett å glemme at kart ikke er et bilde av virkeligheten (og er det noen forskjell på et bilde og et kart?), men bare en bestemt representasjon av virkeligheten, eller med andre ord en formidling av budskap som varierer i tid og med intensjonen og posisjonen til den som har lagd kartet. Vi deltok også på to interessante forelesninger, en om vern og forvaltning av skog-økosystemer i utviklingsland kobla mot den økonomiske globaliseringa, og en innen politisk geografi kalt ”The new Geography of International Politics”.  Etter pommes frites til middag, uten majones denne gangen, var det møter for styrene i de forskjellige regionene. Som nykommer i EGEA hadde jeg også muligheten til å være med på et Newbie-arrangement, men jeg havnet på regionalmøtet for Norden og Baltikum, og det var givende å bli satt enda mer inn i hva EGEA dreier seg om. Det er virkelig en omfattende organisasjon. Spesielt avslutninga av møtet hadde en ingrediens som ga en ekstra schwung over det hele. Deretter var det feiring av at det er 25 år siden geografistudenter fra Barcelona, Utrecht og Warszawa møttes og stiftet EGEA.

Onsdagen dro alle ut på forskjellige ekskursjoner. De fleste gruppene dro på urbane ekskursjoner til forskjellige belgiske byer (viktig å kunne sine belgiske byer!), avstandene er jo ikke store på det belgiske flatlandet. Jeg dro imidlertid på en ekskursjon som dreide seg om interaksjoner mellom samfunn og naturprosesser i området rundt Leuven. Den eksentriske professoren med kallenavnet ”The Gully Man” geleidet oss rundt på gjørmete skogsstier under bøkekronene, mens han foredro om alt fra den gunstige beskaffenheten til jordarten løss, tidligere sovjetere som gravde ned ammunisjon i skogen tidlig på 90-tallet og raviner (gullies) indusert av romernes stier. Han pratet også om ulempene med det høyintensive jordbruket på lengre sikt, blant annet det enorme tapet av høykvalitets matjord som skjer med dagens produksjonsmåter. Videre foredro han også om tiltak for å forhindre gjørmeflommer mot bebyggelsene og erosjon av matjorda, for eksempel ved å dyrke sennep etter at hveten er høsta inn for å stabilisere jorda gjennom høstregnet. Vi tok også turen opp i en bratt ås (til Belgia å være) med ustabile sandsteinskrenter rett ovenfor noe blokkbebyggelse. Her gikk en mann uten konsekvenstankegang amok med motorsag på 90-tallet og meide ned skogen da alle naboene var på ferie, noe som medførte mye mer potensielt farlig steinnedfall i folks hager. Fengslende var det også å høre om at grunnen til at de avlange opprinelig marint skapte åsene i nordre delen av Belgia er så godt bevart, har sammenheng med en hurtig tapping og gjenfylling av Middelhavet for flere millioner år siden. Ekskursjonen ble avsluttet på en landlig pub, og The Gully Man bød på røverhistorier fra Leuvens undergrunnsmiljø.

The Gully Man

 Kvelden ble forrykende med temaet belgisk aften. Der ble vi innviet i den belgiske studenttradisjonen kalt Cantus, som under ledelse av en festpresident med dommerklubbe innebærer kraftig allsang, utbasunering av latinske fraser og hyppig klirring av glass. Dagen derpå var det sluttføring av workshopen, og gruppa mi hadde i oppgave å få flamske pensjonister til å tegne deres mentale kart over Leuven. Deretter var det en forelesning i Mercators ånd om kartprojeksjoner, etterfulgt av EGEA-folk som la fram sine egne forskningsprosjekter, og endelig etterfulgt av et stjernespekka foredrag inne i byen ved Ed Parson, ansvarlig for Google Earth and Google Maps. Han ga et tankevekkende innblikk i framtidas geografirelaterte teknologi. Tilbake på kongressenteret var det tid for det store høydepunktet ved EGEA-kongressene, det såkalte Cultural Fair. Dette gikk ut på at alle landene hadde egne stands der de presentert kultur, matkultur og ukultur fra sitt eget land. Vi trønderne serverte og fortalte engasjert om blant annet rømmegrøt, laks i vestlandslefse og brunost, og kom oss også opp på scena og fikk liret av oss ”Nu klinger igjennom den gamle stad”. Etter noen runder for å teste hva resten av Europa hadde å by på, ble stemninga så god at også jeg på et tidspunkt ble for EU-medlemskap.

Siste hele dagen gikk med til generalforsamling. André ble ny leder for Norden og Baltikum-regionen, og Jirka ble president. Honnør! På lørdagen var kongressen dessverre slutt, og jeg og André sto i byen og venta på toget med hver vår friterte vårrull i handa. Skjelvne som vi var etter alle de positive opplevelsene og lite søvn, glapp vi begge to vårrullene våre ned på brosteinen. Håper fem-sekunders-regelen også gjelder i det politisk splittede, men ellers superjoviale Belgia. Kongressen ble alt i alt vanvittig bra, og læringsutbyttet var enormt. Hørtes dette brukbart ut? Da er det bare å bli med på regionalkongresser og andre arrangementer til våren. Vi er allerede noen som har planlagt å teste ut Moskva sent i februar, og det skal fortsatt være mulig å melde seg på det!

 Peder Aukrust Osmoen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s