Winter Week vol. 7

Fjerde uka i februar ble Winter Week arrangert av EGEA Trondheim, for syvende år på rad. Tradisjon tro falt denne spesielle uka sammen med Rørosmartnan, og vår egen kjære GeoGalla. Dette er ei uke hvor geografer fra hele Europa kan komme til Trondheim for å oppleve alt vi har å by på av snø, ski, pølser, og stearinlys; hvor vi kan bli kjent med nye folk; hvor vi lærer hvordan det er å ha ansvar for at ei gruppe mennesker skal ha det trivelig – ei uke hvor vi skal kose oss og knyte nye vennskapsbånd, med andre ord.

Utover mandag formiddag kom geografer strømmende fra Tyskland, Østerrike, Polen, Ukraina, og Slovenia. Vi fikk selvfølgelig vist frem vårt vakre kontor og skvist i oss lunsj, samt prøvekjørt akebrettene rundt campus, før turen bar videre til ei koie i Hommelvik. Etter litt uforutsette utfordringer parkerte vi våre flotte leiebiler på ”parkeringsplassen” et par timer senere enn planlagt, pakket matvarer i våre sekker, spente på oss ski og støvler, og kavet oss opp til hytta i tussmørket. På veien klarte vi å gå feil, men til slutt fant vi frem til koia, og utbrøt et unisont jubelbrøl.

IMG_8022

20180220_142955.jpg

Vi fikk lempet av oss tunge sekker, sparket av oss våre våte sko, og tent fyr i peisen, og til slutt, klokka elleve på kvelden, ble middagen endelig inntatt, til stor glede for en sulten og medtatt gruppe.

Det skulle vise seg at dette var en gjeng som var særdeles harde på flaska, og vi stakkars nordmenn hadde vanskelig med å holde følge med den høye flaskeføringa. Heldigvis var de (til dels) lette å få opp dagen derpå. Etter en herlig frokost bar det ut i snøen for diverse vinteraktiviteter. Noen av deltakerne hadde aldri før stått på langrennsski, og koste seg som små barn der de gikk og snubla i skogen. Vi hadde også bært med oss rumpeakebrett, som resulterte i blåmerker mellom beina på flere av oss;);) Koste oss gjorde i alle fall, det er snickers og twist.

IMG_8034.jpg

IMG_8028.jpg

IMG_8043.jpg

Vi tenkte at etter gårsdagens kule ville våre kjære europeere være litt rolige, i hvert fall en smule medtatt, men tvert i mot – her var det ingen kjære mor. Todagers var et faktum før middagen var på bordet, og badstua ble brukt til langt på natt.

Tidlig onsdags morgen ble en slapp gjeng vekket av en nådeløs Vibeke utstyrt med lommelykt, og på overraskende kort tid var hytta ryddet og skinnende ren. Etter en tretimers biltur var vi fremme på idylliske Røros, hvor hestesleder suste forbi, folk gikk rundt med lange pelskåper, og latteren hang løst – samt boder i lange baner hvor man kunne få kjøpt smultringer, elgburger, og gyros (?).

IMG_8055

IMG_8057

Etter å ha vandret rundt i et par timer bar turen tilbake til Trondheim. Vi spiste middag hos Ida Marie, og fikk vist frem Samfundet, vår store stolthet, før en særdeles trøtt gjeng gikk hjem til sine respektive nordmenn.

Torsdag var det tid for ei litta byvandring. Der ble de selvfølgelig vist vår alles kjære Nidarosdomen, i tillegg til litt generell fremvisning av vakre Trondheim. Klokka to møtte vi en stor gjeng med flotte Trondheims-geografer i Kongens gate, for å ta bussen opp til Studenterhytta og akevors. Om det ikke har blitt klart enda, er dette en gjeng med svært mye energi og sprell i kroppen, og etter litt grilling og pølsespising, forsvant de for å finne en ”skikkelig akebakke”, med ei glassflaske i hver hånd.

DSCF5480.JPG

IMG_8098.jpg
Hele gjengen

IMG_8130.jpg

På GeoGalla var badstueentusiastene i sitt ess, men til slutt fikk de karret seg opp til festmiddagen, med det den innebar av taler, utdelinger og andre morsomheter. På dansegulvet fikk de vist frem sine ferdigheter, inkludert våre kjære EGEA-sanger, som dog fikk et par rare blikk av noen uforberedte nordmenn.

geogalla1

geogalla2

Fredags morgen våknet en slukkøret gjeng opp i sine senger på Studenterhytta, vel vitende om at Winter Week var kommet til sin veis ende. En trist gjeng satte seg på bussen ned til sentrum, hvor vi sa våre gråtkvalte farvel.

Winter Week 2018 ble alt vi hadde håpet på og mer, selv om vi har lært mye på veien. Vi har knyttet vennskap på tvers av landegrenser, og håper denne tradisjonsrike uka fortsetter lenge etter at vi selv er blitt flotte, ferdige geografer.

Skog, isbading og bjørn – Egea Trondheim har vært på North and Baltic Regional Congress (NBRC) 2017

Skrevet av Amalie Hilde. Alle bilder er tatt av Sanna Lujala

Egea Trondheim var godt representert på årets regionalkongress for North & Baltic – regionen i Egea med hele to deltakere. Kongressen ble avholdt på en forskningsstasjon i utkanten av Oulanka nasjonalpark ved grensen mot Russland helt nord i Finland, og til tross for at det var midten av mai lå temperaturene på rundt null grader og vi hadde skiftende sol og snøbyger hver dag.

Da var det fint at forskningsstasjonen var utstyrt med tradisjonell finsk badstu, som stort sett var i bruk gjennom hele kongressen. Oulanka-elven var fremdeles islagt, men vi fikk laget en fin badeplass og tok oss et bad for å fart på blodsirkulasjonen.

Som seg hør og bør på en Egea-kongress ble det lite søvn og mye opplevelser på oss begge to. Dagene var fylt opp av workshops, ekskursjoner og møter.

Workshops: på bildet til venstre er Henrik og Tobi i gang med å diskutere mobilitet i rurale områder, mens på bildet til høyre prøver en gjeng geografer å finne ut om lokale produkter (f.eks Whiskey) kan utvikle næring på bygda og hindre fraflytting.

DSC03529
De ulike komitéene i Egea fikk presentere seg under Egea fair.

Selv om dagene begynte tidlig og det var mye på programmet, var det nok av kaffe- og snøballkrigpauser så vi ikke skulle gå lei eller sovne underveis.

DSC03362

I dypet av de finske skoger lå forholdene til rette for spennende ekskursjoner i nasjonalparken. Vi trosset kulden og snøværet og la ut på fottur, selv om enkelte av oss angret på at vi hadde latt skiene være igjen hjemme.

Kveldene besto av sosialt program med ulike tema, blant annet det tradisjonsrike Cultural fair. Vi serverte typisk norsk mat og drikke som reinsdyrpølse, brunost og akevitt for å gi de andre deltakerne en smak av Norge. For første gang på lenge var det også et svensk innslag på det norske bordet, og kanelbullarna ble revet bort på under en time.

DSC03543

Trøtte og glade kom vi hjem til Trondheim akkurat i tide til eksamen. Vi har kanskje ikke fått lest like mye som vi burde, men vi liker å tro at livserfaring og nye vennskap er viktigere enn eksamenskarakterer.

Vi i alle fall øvet opp avgjørende survival skills i møtene med bjørn i området:

P1013109 copy2
NB! Ingen geografer ble skadet under fotoshooten.

EGEA-tur til Kaliningrad

EGEA goes to Kaliningrad

  • Blokker, smog og dårlege rekreasjonsområder.  

Russisk byråkrati viste seg å ta tid, så det var med nød, neppe og litt flaks vi fekk henta innvilga visum på ambassaden i Oslo før vi reiste vidare nedover i Europa på veg mot Kaliningrad. Vi flaug til Polen og derfrå venta ein tretimers busstur inn i Russland. Den bussturen viste seg å ta seks timar. Velkomen til Russland.

I Russland venta vår venn Vitaly, han hadde venta i tre timar. Skyldtunge fekk vi plass i ein bil og freste mot boligblokker med tekno på stereoen. Vitaly er gift med Elena og saman bur dei i ein fin, men litt liten leilighet. Derfor vart Amalie og Oda plassert hos Vitaly si bestemor, Nina. Ho kunne fire ord på tysk( ein, zwei, drei, Führer) og snakka ellers kun russisk. Nina var som bestemødre flest opptatt av sine faste såpeseriar, suppelaging og te.  Å vere sjuk hos ho var ikkje eit alternativ, difor vart ei hostende Amalie utsatt for ei intensiv honningbasert behandling som involverte både hekla dukar og minkpels, samt soving med høghalset ullgenser i eit godt oppvarmet soverom. Ingen lufting tillatt!

Kaliningrad var tysk fram til Russarane tok over etter krigen og heitte før Königsberg. Königsberg vart bomba sønder og saman og lite anna enn nokre fort står att. Sidan estetikk ikkje var Russarane sin prioritet då dei bygde byen opp, syntes me ikkje Kaliningrad var ein særleg vakker plass. “Det e som å være på Tiller” sa Jakob. Dei fleste køyrde bil fordi ein eigentleg aldri visste når bussen dukka opp. Lufta var elendig og tjukk der me gjekk langs køane som fylte byen. Det meste av bebyggelsen var blokker og mellom desse var det store, opne areal som i Noreg typisk ville fått ein grasklypp og eit klatrestativ. I Kaliningrad var desse områda fylt av buskas.

Vi fekk besøke eit av forta som stod att etter tyskarane, og fekk grundig innføring i byens forsvarsstrategier opp gjennom historien og fortets militære funksjon av den einaste engelsktalande guiden.

Det vart ei utflukt ut av Kaliningrad by, til havnebyen Svetlogorsk. Dette var, i motsetnad til Kaliningrad, ein vakker stad. Med lauvtre, eit omfattande og moderne museum, tysk arkitektur og koselege butikkar var det tydeleg at dette var ein turiststad for russarane.

Elena kunne lite engelsk, og brukte for det meste google translate som kommunikasjonshjelpemiddel. Me vart gode vener og ho fekk gjennom kontaktar fiksa gratis tour inne på eit forskningsskip til høglytte protestar frå dei andre som var guidar der. Ho brydde seg ikkje og tok oss med vidare til ein ubåt vi fekk klatre rundt i. Der møtte vi på Putin (bilde her). Me oppdaga og at the World Ocean Museum kaller andre verdskrig for “The great patriotic war”. Kjært barn har mange namn, der altså.

Kaliningrad er storeksportør av rav, og derfor var dette noko som prega souvenirboder dei fleste stader. Ravmuseet måtte besøkast der dei raraste ting hadde blitt laga av rav. Etter dette fekk me besøke ein typisk russisk studentby. Utanfor stod ein tanks til pynt og innanfor måtte me levere pass for å kome på besøk. Det å sjå korleis andre studentar bur er noko av det mest interessante med utvekslingar, i Kaliningrad var det visst ikkje uvanleg å bu to og to på rom saman. Her møtte me også ein latviar som faktisk snakka svært bra engelsk, noko som etter fleire dagar med enkle setningar og lite bøying av verb (“yesterday we go to shop”), føltes godt. Vi fekk besøke universitetet og halde ein presentasjon om kva EGEA Trondheim og GEOLF driver med.

Me reiste heimatt og var framleis usikre på kvar sentrum i byen var. Me lurte på om dette var eit døme på LA-modellen? Det var svært få benkar og rekreasjonsområder i byen og laushundar var det mange av. Konklusjonen då me reiste heimover var at ingen av oss kjem til å reise tilbake til Kaliningrad med det fyrste, men det var utruleg kult å ha vore der.

uten-navn6

Har du ikke alltid ønsket at dette var det første du så når du går ut av huset?

uten-navn5uten-navn4uten-navn7

Tyveri??

uten-navn3uten-navn2

Ren luft som på fjellet altså….

 

Mega-hampurilainen med Medium saus

Da jeg ble bedt om å skrive en liten tekst om EGEA-turen til Helsinki, satt jeg meg ned og tenkte litt over hva jeg nettopp hadde vært igjennom. Jeg kan sitte her og skrive ganske lenge, men det kan bli litt for mye og bli ganske kjedelig. Da vi ankom Helsinki ble vi plukket opp av en av de finske EGEA studentene vi skulle tilbringe tiden sammen med. Etter mange timer med reise sammen med Sven, så antok jeg at vi skulle bli splittet opp og fordelt på hver vår finske student. Det var ikke tilfellet da vi måtte bo sammen de neste tre dagene også. Vi så på hverandre og sa ”huff”.  Sven og jeg bodde hos den finske geografistudenten Emil, som hadde en leilighet i et område kalt ”Kurva” eller kurven som det heter på norsk.

De neste dagene ble vi guidet rundt i Helsinki for å få en god feeling om hvordan Helsinki er som by. For de som har vært i Oslo, så har Helsinki mange likhetstrekk med Oslo. En av gatene i Helsinki, hvor flere ambassader befinner seg likner ganske mye på Karl Johans gate. Vi oppdaget ganske tidlig at finnene liker å vandre, da vi gikk opp mot 17-18 km om dagen. Så klart ble vi slitne i bena og kroppen generelt, men det ga oss mange fine opplevelser av naturen rundt Helsinki.

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Siste kvelden var det tid for en ”pub crawl”. Det er en happening hvor alle studentene kler seg i ”overalls” som kan likne på russebukser. På disse buksene har de sydd fast merker som representerer de forskjellige happenings som de har vært med på. Pub crawlen var ikke som vanlig crawls, i alle fall ikke for oss da vi tok det mer med ro. Etter noen barer endte vi opp på en pub i sentrum, hvor vi ble sittende til de fleste begynte å dra hjem. Etter alle hadde dratt hjem, skulle Emil, Sven og jeg kjøpe nattmat. Vi stelte oss tydeligvis i den farligste køen i Helsinki, ifølge Emil. Hvorfor det var den farligste, det fikk vi ikke så godt svar på. Sven og jeg fant ut det var på tide å utforske det finske språket og bestilte ”Mega-Hapurilainen”  som rett og slett betyr en megaburger. Sven fikk spørsmålet ”What kind of sauce?” og Sven svarte veldig bestemt og målrettet ”Medium”. Det fikk selgeren til å le, da selgeren spurte om han ville ha ketchup eller sennep. Det brøt ut en kraftig latter blant de fleste rundt der, inkludert Emil og jeg som brukte det mot Sven de siste timene før vi reiste hjem. Da vi kom hjem til Emil den natten så hadde kjæresten til Emil kommet hjem. Da Sven og jeg aldri har møtt kjæresten, og hun lå og sov, så hadde vi ganske store vanskeligheter med å holde inne latteren.

Vi var alle storfornøyde med turen, og ønsker finnene velkomne til Trondheim i november.

img_4160

Skrevet av Magnus Brenden, førsteårs geografistudent

Fransk påskeferie med EGEA La Rochelle

Fire heldige geografer startet påskeferien tidlig og satte seg på flyet på Værnes klokka 06.10 torsdag 26. mars med retning mot Frankrike. Reisen bestod av fly via Oslo til Paris og tog videre mot La Rochelle. Reisen ble preget av mye forsinkelser, snøkaos i Oslo og et høyhastighetstog i kun delvis høy hastighet. Etter mye om, men og mange uforståelige meldinger på fransk ankom endelig Jenny, Robert, Anders og Marte La Rochelle etter 15 timer på reise.

På togstasjonen i La Rochelle ble vi møtt av både kjente og ukjente franske geografer. Gjensynsgleden var stor og fransk hilsen i form av kyss på kinnene var obligatorisk. Det skulle vise seg å bli mye kyssing av både kjente og ukjente i løpet av turen, noe Anders og Robert fortsatt synes er litt rart når det er gutter det skal hilses på.

Les mer «Fransk påskeferie med EGEA La Rochelle»

Bli med GEOLF til Frankrike og Russland!

Er du interessert i å reise i Europa sammen med andre geografistudenter? Da har du fremdeles sjansen! Det er nemlig ledige plasser til begge utvekslingene denne våren. Dette semesteret arrangerer Geografenes linjeforening og vår fillial av European Geography Association for students and young geographers (EGEA) to utvekslinger, til kystbyen La Rochelle i Frankrike og Izhevsk, som befinner seg vest i uralregionen i Russland. Ei utveksling fungerer slik at en gjeng fra to geografifakulteter besøker hverandre, for eksempel drar vi først til Izhevsk, mens de russiske geografistudentene etterpå besøker oss i Trondheim.

Noe av det beste med EGEA er at en gjennom utvekslingene får oppleve stedene en besøker gjennom de lokales øyne. En får også et annet perspektiv på hvordan det er å studere geografi andre steder enn i Norge. Tidligere har vi hatt utvekslinger med for eksempel EGEA København. I København fikk geografene fra Trondheim oppleve byen på ekte københavnsk vis – på sykkelsetet. Videre inneholdt oppholdet blant annet et besøk til Amager Strand, et strandområde tilrettelagt av kommunen for rekreasjon for byens innbyggere. Dette er et aktuelt eksempel på byutvikling, relevant i emnet Menneske og sted II.

IMG_2197
Amager Strand i København, et eksempel på dansk byutvikling.

Tilbake i 2013 var vi elleve geografer som reiste på utveksling til Wien. Vi hadde en omvisning på universitetet og fikk se en interaktiv globus som universitetet hadde utviklet. På globusen kunne man for eksempel vise hvordan tsunamien i 2004 utviklet seg time for time.

IMG_0768
Ny bruk av geografiske informasjonssystemer på Univeristetet i Wien.

Denne våren blir det som nevnt utvekslinger med EGEA La Rochelle og EGEA Izhevsk. Har du lyst til å besøke byen som ikke var på kartet når spenningen var som størst mellom øst og vest under den kalde krigen? Eller besøke landet hvor Paul Vidal de la Blache var fra, forskeren som ses på som avgjørende for utviklingen av den moderne geografi?

Bli med GEOLF og EGEA Trondheim på tur!

– Robert, kontaktperson for EGEA Trondheim og masterstudent i geografi

EGEA Trondheim besøker København!

I midten av november dro en gjeng fra EGEA Trondheim til Danmark for en «exchange» med EGEA København. Et godt planlagt opplegg i selskap med flotte folk ble til et fantastisk fint opphold i landet med de lykkeligste innbyggere i verden.

Gjengen fra EGEA København hadde ordnet sykler til alle mann, slik at vi kunne komme oss rundt i byen på ekte københavnsk vis. Dette kom spesielt godt med den første dagen da vi syklet rundt omkring i byen for å se på byutviklingen. Vi startet langs Amager Strand – et strandområde rett ved sentrum som er laget for forskjellig type rekreasjon med bading, strandlek og en lang sykkel- og gangsti. København kommune har lagt til rette for byborgerne at de skal ha flere slike «grønne lunger» for rekreasjon, i umiddelbar nærhet til sentrum. I noen av disse «grønne lungene» er det rikelig med dyreliv og flust med plantearter, noe som kan være vanskelig (for en nordmann som er vant til det norske fjell) å skjønne når man er omgitt av særdeles urbane omgivelser i alle retninger.

IMG_2197
IMG_2195 Her ser vi utover en bydel som var bygget med fokus på en «grønn utviking» og et levende sammfunn. Bydelen har i så måte vært mislykket fordi bygningene er av en skala som virker fremmedgjørende for folket.

Les mer «EGEA Trondheim besøker København!»

Egea Trondheim visits Bern!

Som geografistudent får du muligheten til å reise og erfare andre kulturer! En gjeng var nylig i Bern i Sveits for å besøke geografistudentene der. Eirik tok med seg en video hjem. Han viser oss vakre sentraleuropeiske bylandskap, møtet med et dyr som identifiseres som en steinbukk og eventyret over ei vaiende hengebru i de sveitsike Alper.