Trondheim Winter Week, Vol. 3

Tekst: Asgeir Stensrud
Oversettelse: Maria Birkeland Olerud
Foto: Wiebke Nowack, Dora Land, Britt Lonneville og Sylvia de Vuyst

1
Trondheim Winter Week ble arrangert for tredje gang av GEOLF/EGEA Trondheim. Nytt av året er at vi har fått en ny EGEA-entity i Oslo som viste ekte EGEA-ånd og ”hostet” de tolv utlendingene som kom til Norge første natta. Oslo-gjengen tok dem med på byvandring og viste dem alt av severdigheter i Oslo som kan være av interesse for samfunnsengasjerte, ivrige geografer fra så godt som alle deler av Europa. Det beryktede prisnivået på varer og tjenester vi har her til lands, kan nok få enhver europeisk student til å kaldsvette av redsel for at pengeboken ikke skal komme seg etter en uke i dette skamløst rike og spredt befolkede fjellandet i nordvest, som på lille julaften 1968 snublet over tidenes julepresang: Nemlig det sorte gull, oljen. Da skribenten fortalte at vi var på nippet til å selge hele oljeeventyret til oljeselskapet Shell for en million dollar, ble vedkommende møtt med latter – de tilreisende trodde dette var en av hans nordnorske spøker. Jeg vet fortsatt ikke om jeg klarte å overbevise dem om at jeg snakket sant.

Men til saken: Årets arrangement ble holdt de første dagene i Os i Østerdalen på Osmoen gård, og til dels i et ungdomshus der vi ble innkvartert med madrasser og det hele. Peder Aukrust Osmoen hadde gjort de beste forberedelser, og da de skyssansvarlige fagpersoner Asgeir Stensrud og Joakim Todnem møtte opp, ble de møtt med kaffe og hjemmelaget blodpølse av husfruen på Osmoen, mora til Peder. Alle så fram til uken som skulle komme. Aukrust selv (Peder) fant smått om senn på å stikke sitt blonde hode inn i stua. Han hadde sittet og arbeidet med brevene noen av utlendingene trengte for å overbevise sine respektive utdanningssteder om at de hadde deltatt på et faglig og lærerikt arrangement. Vi hadde presentert arrangementet for leder ved Geografisk institutt, så det akademiske miljøet godkjente aktiviteten vår og ga sitt stempel på at dette var noe de kunne stå inne for. Etter hvert begynte klokka og nærme seg 14.50 den 25. februar, og Asgeir og Joakim ledsaget av Peder og Wiebke hev seg i bilene og kjørte ti Os sentralstasjon for å danne velkomstkomité til tolv stykker. Men her hadde Norges statsjernbane overgått seg selv, og var hele fire minutter eller så framfor skjemaet, noe som gjorde at det sto tolv geografer på perrongen og så forfjamsa ut. De hadde jo kommet til ei lita fjellbygd så langt ute i huttiheita at julenissen ikke kunne ha funnet fram uten avanserte navigasjonssystemer laget av GIS-gjengen på NTNU. Her var det bare og stable ski og truger – og en og annen belgisk øl – inn i bilene og få disse inn i varmen og gi dem et realt norsk bondemåltid bestående av Osmoens potet og hjemmeslaktede kalv, kålrot og blomkål. Maten ble servert i en ombygd stall, og familien Osmoen stilte med underholdninga i form av munnspill. Her hørte slovenere, estere, belgiere, nederlendere, kroater og tyskere norske folkeviser i et høyt tempo. Etter å ha sørget for at de ikke gikk sulte til sengs, fraktet vi dem til ungdomshuset der de kunne skifte antrekk til noe som var mere praktisk å ha på seg når man befinner seg i ei norsk fjellbygd 604 meter over havet. Jeg må si noen fra Belgia ikke helt hadde forstått hva det innebar (godeste Ruben). Vi skulle på en 6 kilometer sparktur, og vi måtte kle oss godt. Noen skjønte ikke hvorfor vi skulle ha masse klær på oss da vi skulle bevege oss, men som de pedagogene vi er, fikk vi dem til og ta på seg tilstrekkelig – noe de takket oss for senere. Så ut på vegen bar det med spark og niste av diverse sorter, og opp i skogen og det østerdalske kulturlandskapet. Etter noe om og men klarte folk å tråkke fra på sparken, og et opptog av glade geografer for nedover skogsvegen i ei så durabelig fart at en og annen elg, samt en traktorfører med tre rundballer på traktoren, måtte søke tilflukt i granskogens trygge mørke. Etter og ha sparket et lite stykke – for noen var det lenge en langt nok – kom vi fram til den ene setra som tilhørte Osmoen gård. Der stoppet vi opp, og en haug med bjørkeris ble forsøkt tent på for å holde varmen. Men uten tilstrekkelig tørt virke, ga vi opp og gikk inn i koia og fyrte opp i ovnen i stedet.

2

Og med godt selskap og god mat og drikke, ble det litt EGEA-lykke. Nå skal det sies at vi hadde beveget oss ca. to hundre meter opp, og naturligvis måtte vi ned. Og med plussgrader og regn i luften var det et fælt hålkeføre, noe som gjorde at det gikk faderlig fort nedover lia. Undertegnede hadde fått den tvilsomme æren av å danne baktroppen, men uten de nødvendige midler når det gjelder belysning, hadde han sitt å stri med. Han kunne bekymret høre skrik og hyl da han tok hårnålssvinger med sparken, og kom først da på at utlendingene ikke hadde blitt opplært i hvordan de skulle stoppe og bremse på en spark uten og velte den. Men som herr Todnem sa: ”learnig by doing”. Noen lærte veldig fort hvordan man ikke gjør det. Men vi kom alle ned til riksveien uten synlige skader, og legeassistanse ble ikke nødvendig. Ei og anna bukse hadde fått seg en rift her og der, men det er slik man må regne med under norske vinteraktiviteter. Så bar det til huset der vi skulle sove og etter litt brød og øl bar det rett i seng, og her sluknet alle menn og kvinner som lys.

Dag 2

Dag to startet for noen av oss klokka 07.00, for da sto frokostkomiteen opp og ryddet stue og laget mat, her ble brødbakst og alt mulig av pålegg satt fram. Det ble vekking med kubjeller og mobiltelefoner – ikke til alles ville begeistring, men opp kom de. Og da vi hadde fått i dem mat, og nødvendig morgenstell var unnagjort, ble det opplyst at vi skulle på fjelltur, og riktig bekleding var påkrevd. Ski og truger ble levert ut, og etter mye leting og prøving av skisko fant vi alle noenlunde det vi trengte. Alt ble pakket inn i de to bilene vi hadde, og en ca. 20 minutters kjøretur mot skisportens arnested, Dalsbygda, ble foretatt. Her ble det tilløp til rallytilstand, med store biler på små og til dels glatte, islagte bygdeveier gjennom bygdetun og opp skogsveier. Sjåfør Stensruds bil hadde for glatte dekk og måtte stoppe 800 meter før målet, mens bilen til Todnem, en mindre utgave, kunne skues opp den siste bakken. Men vi kom oss fram. Og så var det på med ski og truger, her bar det gjennom skogen mens det ble trallet på Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski. Det gikk overraskende greit. Noen hadde mer taket på det enn andre og det dannet seg snart to grupper – den ene kunne gått fortere til fots, men alle er jo ikke født med ski på beina. Det som er litt frustrerende for undertegnede, er at ei slovensk bondepike lærte seg å skøyte på ski i løpet av disse snaue seks kilometer, noe undertegnede aldri har fått til.

3

Etter ski- og trugegåing og appelsinspising, bar det ned til bilene. Her ble det knall og fall og artige episoder. Undertegnede, som gikk på truger fungerte noen ganger som bergingsvogn for ivrige skigåere med startproblemer i nedfarten, spesielt for vår estiske venninne. Etter en dag på ski kom vi alle hjem til Osmoen, og utlendingene kunne ta seg en pust i bakken mens Stensrud, Todnem og Osmoen satte i gang med og lage et festmåltid. Her ble poteter stappet, kjøtt stekt og tilslørte bondepiker (les: naughty farm girls) laget. Og med Todnem sin ivrige bruk av krem og eplemos, ble disse bondepiker av det søte slaget. Mens de dekket på i stallen og satt drikken ut til naturlig avkjøling, viste gamlingen på gården utlendingene rundt om i fjøset, mens Peder guidet rundt om på stabbursloft og i stall. Det ble endelig tid til en pause, skribenten og Todnem sovnet på en sauefell og ble liggende til folket kom inn og begynte å synge. Under middagen, eller rettere sagt gildet, ble det sunget og danset. Det var god stemning. Her trakk sjåførene seg tilbake tidlig, allerede rundt klokka ett, for og hvile ut før morgendagen. Resten fortsatte i EGEA- og geografiånd til morgengry.

4

Dag 3

Her må nevnes to belgiske jenter fra byen Gent. Etter bare to timers søvn ble de med på morgenmelkingen av kyrne klokka seks på morgenkvisten. Ryktene sier at husbonden fikk skjenn av husfrue for å prate med de unge damene, heller enn å gjøre seg ferdig med morgenstellet.

Mens de belgiske jentene var ute og lærte om hvordan et morgenstell på en kugård blir gjort, var noen av oss (Todnem) i gang med å koke grøt og vekke de andre opp. Her gjaldt mottoet ”helt om natten, helt om dagen”. Etter litt arbeid fikk vi dem opp, og de begynte og pakke. Det ble også delt ut vaskekoster. Her ble det vasket og sjauet . På én, to, tre var alle biler fulle og huset rent og pent. Bilene rettet snuten mot Røros . I Bergstaden ble det byvandring, og slaghauger ble besteget. En titt inn i Røros-museet ble det også. Så fant vi oss en stile og koselig kafé der det ble påfyll av vått og tørt. Så bar det avgårde til Rørosrein. Rørosrein er en familiebedrift drevet av en sørsamisk famille som satser på turisme i tillegg til sitt hovedvirke som reindriftere. Her ble vi introdusert for sørsamisk kultur og historie. Mat ble det og servert: Vi fikk reinsdyrskav servert med rødkål i brød, som tilfeldigvis var produsert på gården til Peder, siden moren driver hjemmebakeri. Mette og fornøyde satte vi av gårde til Trondheim.

Etter og ha hørt på Hellbillies ned gjennom hele Gauldalen, kom Trondheim til syne som en verdensmetropol. Her bestemte nordlyset seg for og titte fram og det ble stor ståhei. Vi for opp til ulike utsiktspunkt i byen for og beskue underverket i gunstigere lysforhold. Etter å ha beskuet det magiske lyset var det en gjeng slitne, men lykkelige geografer som kunne finne sine respektive soveplasser for å hvile et øyeblikk.

5

Dag 4

Vi startet klokka 10 på torvet i Trondheim med byvandring der vi viste fram det den historiske byen byr på. Vi vandret gatelangs mens en og annen kaffekopp ble konsumert. Dette var også dagen for geografenes årlige ”GeoGalla”, som tradisjonen tro ble avholdt på Studenterhytta. Uten mat og drikke duger helten ikke, heter det seg, så det ble lagt inn et måltid på Asgeir Stensruds hybel, som for øvrig går under kallenavnet ”Brodtkorbs vei Geografiske Pensjonat” fordi det inntil nylig kun var geografer boende der – og det stadig var geografiske utlendinger på besøk. Akkurat da befant det seg ei jente fra Malta hos Jirka, som er en masterstudent. Så da vi kom, ble vi møtt med et varmt måltid av makaroni og kjøttpai. Snakker om sørvis! Etter maten og drikke av ulik kvalitet, bar det oppover mot hytta. Der tok vi badstue, så vi alle var rene og pene da vi tok på oss finstasen og holdt gilde. Med taler, prisutdelinger og band, ble realiteten lik poesien i studentersangen Nu klinger.

6

Dag 5

Etter å ha vaska seg ut av Studenterhytta ble dagen derpå tilbrakt med bedagelig vandring gjennom Bakklandets idylliske trehusbebyggelse og kaffeslabberas på festningen, mens herrene Todnem og Osmoen tilbrakte dagen på GEOLF-kontoret med intens søknadsskriving til SiT, fortsatt dresskledde etter gårsdagens bravader. De klarte så vidt å gjøre seg ferdige utpå kveldinga, et par timer før fristen rant ut. Og da ble det taco-fredag på lørdagskveld, improvisert BDC etter belgisk initiativ og en snartur på Bodegaen, til stor fornøyelse for de kroatiske jentene.

Dag 6

Nå var dagen kommet da folket skulle hjem, så det ble tatt farvel på togstasjonen på ulike tidspunkter gjennom dagen. Og innimellom dette rakk vi også vandring langs Ladestien og fjordbading i sommervarmen. De tapre sjeler var Lucia, Ruben og mister Fikse. Deretter ble det pizzabuffet i Midtbyen, elgstek på Ila for spesielt privilegerte og visning av Flåklypa Grand Prix på Larssen Hotell. De siste gjester forsvant med nattoget, mange nye og verdifulle geografiske og ikke-geografiske perspektiver rikere. Da var det bare for arrangementsstaben å fortsette til vår skotske stam-pub for å feire at vi hadde gjennomført med stil.

7

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s